Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no
, Bokmålsordboka og Nynorskordboka
Bokmålsordboka og Nynorskordboka
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Meny
Hjelp
Om ordbøkene
Innstillingar
Kontakt oss
NN
Nettsidespråk,
, Display language
, Мова
Artikkelside
Begge
Begge ordbøkene
Bokmål
Bokmålsordboka
Nynorsk
Nynorskordboka
Avansert søk
Til framsida
Nynorskordboka
bløyte
1
I
substantiv
hokjønn
Bøyningstabell for dette substantivet
eintal
fleirtal
ubunden form
bunden form
ubunden form
bunden form
ei
bløyte
bløyta
bløyter
bløytene
Opphav
norrønt
bleyta
, av
blautr
;
jamfør
blaut
Tyding og bruk
utbløyting
;
blot
(
1
I)
;
òg:
striregn
Døme
vere ute i snø og uvêr og bløyte
som etterledd i ord som
rotbløyte
vårbløyte
våt jord
eller
stad
;
snøslaps
Døme
ein veg som er plaga med bløyte om våren