Nynorskordboka
blære 2
blæra
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å blæraå blære | blærar | blæra | har blæra | blær!blæra!blære! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| blæra + substantiv | blæra + substantiv | den/det blæra + substantiv | blæra + substantiv | blærande |
Tyding og bruk
lage blærer (1
Døme
- målinga blærar
Faste uttrykk
- blære seg
- danne blærer
- lefsene blæra seg
- i overført tyding: gjere seg viktig
- blære seg med rikdomen sin