Nynorskordboka
snidel
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein snidel | snidelen | snidlar | snidlane |
Opphav
norrønt sniðill, av sniða ‘skjære’Tyding og bruk
om eldre forhold: kniv eller sigd til å skjere lauv med