Nynorskordboka
smie 2
substantiv inkjekjønn
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
eit smie | smiet | smie | smia |
Opphav
norrønt smíði ‘(smed)arbeid’; av smiTyding og bruk
- ting, reiskap som er smidd
- metall til pryd eller nytte på treverk