Nynorskordboka
slekte
slekta
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å slektaå slekte | slektar | slekta | har slekta | slekt!slekta!slekte! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| slekta + substantiv | slekta + substantiv | den/det slekta + substantiv | slekta + substantiv | slektande |
Tyding og bruk
i uttrykk
Faste uttrykk
- slekte pålikne på (i utsjånad, natur eller liknande)
- han har litt å slekte på når det gjeld kunstnarlege evner;
- lydbiletet på plata slektar på andre band