Artikkelside

Nynorskordboka

slaure

slaura

verb
Bøyningstabell for dette verbet
infinitivpresenspreteritumpresens perfektumimperativ
å slauraå slaureslaurarslaurahar slauraslaur!slaura!slaure!
Bøyningstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipppresens partisipp
hankjønn /
hokjønn
inkjekjønnbunden formfleirtal
slaura + substantivslaura + substantivden/det slaura + substantivslaura + substantivslaurande

Opphav

samanheng med norrønt sloðra ‘slepe seg fram’

Tyding og bruk

  1. arbeide vyrdlaust og slurvete;
    Døme
    • slaure frå seg arbeidet
  2. late seg;
    Døme
    • han slaurar heile dagen