Nynorskordboka
skufle
skufla
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å skuflaå skufle | skuflar | skufla | har skufla | skufl!skufla!skufle! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| skufla + substantiv | skufla + substantiv | den/det skufla + substantiv | skufla + substantiv | skuflande |
Opphav
av lågtysk schuffelenTyding og bruk
- moke med skuffel
Døme
- skufle snø
- ause, kaste
Døme
- skufle mjøl med handa;
- skufle i seg maten
Faste uttrykk
- skufle til segkare til seg