Nynorskordboka
skjenk
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein skjenk | skjenken | skjenkar | skjenkane |
| skjenker | skjenkene | ||
Opphav
norrønt skenkr; lågtysk schenke ‘velkomstdrikk, -gåve’Tyding og bruk
- alkoholhaldig drikk som blir boden fram
Døme
- få både mat og skjenk;
- takke for skjenken
- skap (til glas og drikkevarer)