Gå til hovudinnhald
Tilgjenge
ordbøkene.no, Bokmålsordboka og Nynorskordboka

Artikkelside

Til framsida

Nynorskordboka

skjene 2

skjena

verb
kløyvd infinitiv: -a
Bøyningstabell for dette verbet
infinitivpresenspreteritumpresens perfektumimperativ
å skjenaå skjeneskjenarskjenahar skjenaskjen!skjena!skjene!
Bøyningstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipppresens partisipp
hankjønn /
hokjønn		inkjekjønnbunden formfleirtal
skjena + substantivskjena + substantivden/det skjena + substantivskjena + substantivskjenande

Opphav

samanheng med skeine (3

Tyding og bruk

  1. fare ut til sida;
    Døme
    • skjene hit og dit;
    • skjene av stad
  2. om krøter: fare (skeivt) av stad med stor fart (særleg for å bli kvitt plagsame insekt)