Nynorskordboka
skjene 1
substantiv hokjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ei skjene | skjena | skjener | skjenene |
Opphav
av lågtysk schene eller tysk SchieneTyding og bruk
- kvar av to lange, profilerte gjenstandar av metall som ligg parallelt og tener som køyrebane for tog og trikk
Døme
- leggje ned skjener til tog
- smal, avlang gjenstand av metall, plast eller liknande som noko kan gli eller køyre på
Døme
- skuffene glir på skjener
- langt, smalt stykke av fast materiale brukt til å halde ein skadd lekamsdel i ro
Døme
- ho har fått på ei skjene for å halde armen i ro
Faste uttrykk
- gå på skjenergå som det skal;
fungere- det er hektisk, men alt har gått på skjener så langt