Nynorskordboka
skalke
skalka
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å skalkaå skalke | skalkar | skalka | har skalka | skalk!skalka!skalke! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| skalka + substantiv | skalka + substantiv | den/det skalka + substantiv | skalka + substantiv | skalkande |
Opphav
av lågtysk eller nederlandsk schalkenTyding og bruk
stengje, tette
Faste uttrykk
- skalke lukene
- stengje lastelukene på eit fartøy for å hindre at det kjem inn vatn
- mannskapet skalka lukene og surra alt som var laust
- tette dører, vindauge eller andre opningar
- dei heldt seg inne og skalka lukene i uvêret
- bremse flyt av kapital, informasjon eller liknande
- selskapet måtte skalke lukene og førebu seg på tøffe tider