Nynorskordboka
sjonglør
substantiv hankjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ein sjonglør | sjongløren | sjonglørar | sjonglørane |
Opphav
opphavleg om ein fransk omvandrande songar og spelemannTyding og bruk
person som kan sjonglere (1)