Nynorskordboka
sjingel
substantiv hankjønn
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
ein sjingel | sjingelen | sjinglar | sjinglane |
Opphav
frå engelsk; same opphav som shingelTyding og bruk
kvinnefrisyre frå 1920-åra med kort hår i nakken og på sidene