Artikkelside

Nynorskordboka

sjenere

sjenera

verb
Bøyningstabell for dette verbet
infinitivpresenspreteritumpresens perfektumimperativ
å sjeneraå sjeneresjenerersjenertehar sjenertsjener!
Bøyningstabell for dette verbet (partisippformer)
perfektum partisipppresens partisipp
hankjønn /
hokjønn
inkjekjønnbunden formfleirtal
sjenert + substantivsjenert + substantivden/det sjenerte + substantivsjenerte + substantivsjenerande

Opphav

frå fransk av gêne eigenleg ‘pine’

Tyding og bruk

  1. vere til bry;
    Døme
    • sjenerer røyken deg?
    • gikta sjenerer meg
    • i presens partisipp:
      • ein sjenerande vind øydela hopprennet
  2. vere, kjenne seg blyg, brydd
    Døme
    • (ikkje) sjenere seg for noko