Nynorskordboka
sile
sila
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å silaå sile | silarsiler | silte | har silt | sil! |
silar | sila | har sila | sil!sila!sile! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
silt + substantiv | silt + substantiv | den/det silte + substantiv | silte + substantiv | silande |
sila + substantiv | sila + substantiv | den/det sila + substantiv | sila + substantiv |
Opphav
jamfør norrønt sía ‘sile’; av sil (1Tyding og bruk
- reinse ei væske for faste partiklar med å la henne renne gjennom ein sil
Døme
- sile mjølk
- renne, strøyme ned
Døme
- gå så sveitten siler;
- regnet silte ned
Faste uttrykk
- sile utvelje ut;
plukke ut (for å bruke eller forkaste)- bruke konkurransar for å sile ut talenta;
- dei silte ut dei dårlegaste forslaga