Nynorskordboka
sikte 2
sikta
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å siktaå sikte | siktar | sikta | har sikta | sikt!sikta!sikte! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| sikta + substantiv | sikta + substantiv | den/det sikta + substantiv | sikta + substantiv | siktande |
Opphav
frå lågtysk; jamfør sikt (2Tyding og bruk
- rette eit våpen, apparat eller instrument mot eit mål
Døme
- sikte på nokon med eit gevær
- ta augemål
Døme
- ho sikta og kasta snøballen
- freiste å oppnå noko;ha som mål
Døme
- eg siktar ikkje så høgt
Faste uttrykk
- sikte innstille inn våpen, apparat eller instrument mot eit mål
- han sikta inn kanonen og skaut eit hol i skuta
- sikte seg inn påsetje seg som mål
- ho sikta seg inn på ein politisk karriere
- sikte tilleie tanken inn på;
indirekte peike på- kva siktar du til?