Nynorskordboka
seriøs
прикметник
| однина | множина | ||
|---|---|---|---|
| чоловічий / жіночий рід | середній рід | означена форма | |
| seriøs | seriøst | seriøse | seriøse |
| ступені порівняння | ||
|---|---|---|
| вищий | найвищий неозначена форма | найвищий означена форма |
| seriøsare | seriøsast | seriøsaste |
Походження
gjennom fransk; frå latin av serius ‘alvorsam’Значення та вживання
- som er alvorleg meint;i fullt alvor;sakleg
Приклад
- drøfte eit seriøst emne;
- ein seriøs diskusjon
- brukt som adverb:
- det er umogleg å ta han seriøst
- påliteleg og solid
Приклад
- eit seriøst firma
- om kunst: som ikkje berre er til underhaldning, men har ei djupare meining;med høg status og kvalitet
Приклад
- den seriøse litteraturen