Nynorskordboka
samansverje
samansverja
дієслово
розділений інфінітив: -a
| інфінітив | теперішній | минулий | теперішній доконаний | імператив |
|---|---|---|---|---|
| å samansverjaå samansverje | samansver | samansvor | har samansvore | samansver! |
| дієприкметник минулого часу | дієприкметник теперішнього часу | |||
|---|---|---|---|---|
| чоловічий / жіночий рід | середній рід | означена форма | множина | |
| samansvoren + іменник | samansvore + іменник | den/det samansvorne + іменник | samansvorne + іменник | samansverjande |
Походження
opphavleg ‘stadfeste ei samanskiping med eid’Значення та вживання
slutte seg saman for å skade eller øydeleggje noko eller nokon
Приклад
- samansverje seg mot nokon