Nynorskordboka
rådslå
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å rådslå | rådslår | rådslo | har rådslått | rådslå! |
| har rådslege |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| rådslått + substantiv | rådslått + substantiv | den/det rådslåtte + substantiv | rådslåtte + substantiv | rådslåande |
| rådslegen + substantiv | rådslege + substantiv | den/det rådslegne + substantiv | rådslegne + substantiv | |
Opphav
frå (låg)tyskTyding og bruk
drøfte, diskutere;
Døme
- dei rådslo om kva veg dei skulle ta