Nynorskordboka
rutete
adjektiv
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
| rutete | rutete | rutete | rutete |
Opphav
av rute (1Tyding og bruk
som er inndelt i ruter (1;
som har mønster av ruter
Døme
- eit rutete skjerf;
- eit rutete mønster
- som etterledd i ord som
- raudrutete
- smårutete