Nynorskordboka
runke
runka
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å runkaå runke | runkar | runka | har runka | runk!runka!runke! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| runka + substantiv | runka + substantiv | den/det runka + substantiv | runka + substantiv | runkande |
Tyding og bruk
om mann: onanere