Nynorskordboka
rift
substantiv hokjønn
| eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
| ei rift | rifta | rifter | riftene |
Opphav
jamfør norrønt ript ‘tøystykke’; av rive (3Tyding og bruk
- smal rivne eller sprekk
Døme
- ei rift i jakka;
- ei rift i skylaget
- sterk etterspurnad
Døme
- vere rift om noko;
- vere stor rift etter noko