Nynorskordboka
revolusjonere
revolusjonera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å revolusjoneraå revolusjonere | revolusjonerer | revolusjonerte | har revolusjonert | revolusjoner! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| revolusjonert + substantiv | revolusjonert + substantiv | den/det revolusjonerte + substantiv | revolusjonerte + substantiv | revolusjonerande |
Tyding og bruk
skape revolusjon (2)
Døme
- oppfinninga har revolusjonert industrien
- brukt som adjektiv:
- ei revolusjonerande omlegging