Nynorskordboka
revelje
substantiv hankjønn
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
ein revelje | reveljen | reveljar | reveljane |
Opphav
frå fransk av reveiller ‘vekkje’Tyding og bruk
morgonsignal i militærforlegning
Døme
- blåse revelje;
- la reveljen gå