Nynorskordboka
rettshøve
іменник середній
однина | множина | ||
---|---|---|---|
неозначена форма | означена форма | неозначена форма | означена форма |
eit rettshøve | rettshøvet | rettshøve | rettshøva |
Значення та вживання
rettsleg ordna mellomvære, til dømes i avtale mellom to eller fleire partar
Приклад
- rettshøvet mellom sameigarar av fast eigedom;
- mellomfolkelege rettshøve
Фіксовані вирази
- tinglege rettshøvesom gjeld materielle eigedomsgode, til skilnad frå pengekrav eller liknande mot andre personar