Nynorskordboka
resultere
resultera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å resulteraå resultere | resulterer | resulterte | har resultert | resulter! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| resultert + substantiv | resultert + substantiv | den/det resulterte + substantiv | resulterte + substantiv | resulterande |
Opphav
gjennom fransk; frå latin ‘springe tilbake’Tyding og bruk
gje som resultat;
ende
Faste uttrykk
- resultere iføre til;
ende med- aksjonen resulterte ikkje i noko