Nynorskordboka
resignere 1
resignera
дієслово
| інфінітив | теперішній | минулий | теперішній доконаний | імператив |
|---|---|---|---|---|
| å resigneraå resignere | resignerer | resignerte | har resignert | resigner! |
| дієприкметник минулого часу | дієприкметник теперішнього часу | |||
|---|---|---|---|---|
| чоловічий / жіночий рід | середній рід | означена форма | множина | |
| resignert + іменник | resignert + іменник | den/det resignerte + іменник | resignerte + іменник | resignerande |
Вимова
resigneˊreПоходження
frå latin ‘oppheve’, opphavleg ‘ta seglet av (eit brev)'; jamfør norrønt resigneraЗначення та вживання
finne seg i, gje opp, gje avkall på;
jamfør resignert
Приклад
- ho resignerte til slutt