Nynorskordboka
reservere
reservera
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å reserveraå reservere | reserverer | reserverte | har reservert | reserver! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
reservert + substantiv | reservert + substantiv | den/det reserverte + substantiv | reserverte + substantiv | reserverande |
Opphav
frå latin, av re- og servare ‘ta vare på’Tyding og bruk
sikre, halde av
Døme
- reservere plass
- brukt som adjektiv:
- det er reserverte sete på toget
Faste uttrykk
- reservere segta atterhald;
seie frå at ein har ei avvikande meining- reservere seg mot eit vedtak