Nynorskordboka
rene
rena
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å renaå rene | renar | rena | har rena | ren!rena!rene! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
rena + substantiv | rena + substantiv | den/det rena + substantiv | rena + substantiv | renande |
Opphav
norrønt réna ‘tape seg, visne’Tyding og bruk
om mat og drikk: miste smaken, dovne, surne