Nynorskordboka
rekvirere
rekvirera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å rekvireraå rekvirere | rekvirerer | rekvirerte | har rekvirert | rekvirer! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| rekvirert + substantiv | rekvirert + substantiv | den/det rekvirerte + substantiv | rekvirerte + substantiv | rekvirerande |
Opphav
av latin requirere ‘leite etter, krevje’Tyding og bruk
- krevje at noko blir stilt til rådvelde
Døme
- rekvirere skyss
Døme
- dei rekvirerte varer frå kjøpmannen
- krevje at noko blir tillyst eller sett i verk
Døme
- rekvirere tvangsauksjon