Nynorskordboka
rein 1, reine
substantiv hokjønn
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
ei rein | reina | reiner | reinene |
ei reine |
Opphav
norrønt rein(a)Tyding og bruk
- grasgrodd strimmel eller grasbakke i kanten av ein åker
- langstrekt voll av jord eller grus