Nynorskordboka
recess
substantiv hankjønn
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
ein recess | recessen | recessar | recessane |
Uttale
resesˊsOpphav
frå latin, opphavleg ‘det å dra seg attende (etter tinging), referat av tingingar på møte’Tyding og bruk
om eldre forhold: rettarbot eller lov utferda etter tinging mellom konge og riksråd