Nynorskordboka
rakle 2
rakla
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å raklaå rakle | raklar | rakla | har rakla | rakl!rakla!rakle! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| rakla + substantiv | rakla + substantiv | den/det rakla + substantiv | rakla + substantiv | raklande |
Opphav
av rakke (4Tyding og bruk
flakke ikring;
Døme
- rakle ut og inn dørene;
- ho rakla litt rundt