Nynorskordboka
pårekne
pårekna
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å påreknaå pårekne | påreknar | pårekna | har pårekna | pårekn!pårekna!pårekne! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| pårekna + substantiv | pårekna + substantiv | den/det pårekna + substantiv | pårekna + substantiv | påreknande |
Tyding og bruk
gjere rekning med;
forvente, gå ut frå
Døme
- vi påreknar at dei samla kostnadene blir større;
- ei totalrehabilitering av bustaden må påreknast