Nynorskordboka
påby, påbyde
påbyda
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å påby | påbyr | påbaud | har påbode | påby! |
påbydde | har påbydd | |||
har påbydt | ||||
å påbydaå påbyde | påbyd | påbaud | har påbode | påbyd! |
påbyder | påbydde | har påbydd | ||
har påbydt |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
påboden + substantiv | påbode + substantiv | den/det påbodne + substantiv | påbodne + substantiv | påbydande |
påbydd + substantiv | påbydd + substantiv | den/det påbydde + substantiv | påbydde + substantiv | |
påbydt + substantiv | ||||
påboden + substantiv | påbode + substantiv | den/det påbodne + substantiv | påbodne + substantiv | |
påbydd + substantiv | påbydd + substantiv | den/det påbydde + substantiv | påbydde + substantiv | |
påbydt + substantiv |