Nynorskordboka
pryl
substantiv hankjønn eller inkjekjønn
| kjønn | eintal | fleirtal | ||
|---|---|---|---|---|
| ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form | |
| hankjønn | ein pryl | prylen | prylar | prylane |
| inkjekjønn | eit pryl | prylet | pryl | pryla |
Opphav
av tysk Prügel ‘stokk, kjepp’Tyding og bruk
avstraffing i form av slag;
Døme
- han gav dei pryl