Nynorskordboka
propagere
propagera
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å propageraå propagere | propagerer | propagerte | har propagert | propager! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
propagert + substantiv | propagert + substantiv | den/det propagerte + substantiv | propagerte + substantiv | propagerande |
Opphav
frå latin; jamfør propagandaTyding og bruk
spreie eller drive propaganda for;
agitere for
Døme
- propagere meiningane sine