Nynorskordboka
profetere
profetera
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å profeteraå profetere | profeterer | profeterte | har profetert | profeter! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
profetert + substantiv | profetert + substantiv | den/det profeterte + substantiv | profeterte + substantiv | profeterande |
Opphav
av profetTyding og bruk
- forkynne ein bodskap frå ei guddomleg makt
Døme
- dei profeterte at partiet ville tape