Nynorskordboka
ploge
ploga
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å plogaå ploge | plogar | ploga | har ploga | plog!ploga!ploge! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| ploga + substantiv | ploga + substantiv | den/det ploga + substantiv | ploga + substantiv | plogande |
Tyding og bruk
- flyge, renne eller fare framover i plogform
Døme
- ein flokk grågjæser som ploga sørover
- renne med skiene i plogform;
Døme
- ploge seg ned dei brattaste bakkane