Nynorskordboka
bevisstgjere
bevisstgjera
verb
kløyvd infinitiv: -a
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å bevisstgjeraå bevisstgjere | bevisstgjer | bevisstgjorde | har bevisstgjort | bevisstgjer! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| bevisstgjord + substantiv | bevisstgjort + substantiv | den/det bevisstgjorde + substantiv | bevisstgjorde + substantiv | bevisstgjerande |
Opphav
etter tysk bewusstmachenTyding og bruk
gjere bevisst (1)
Døme
- bevisstgjere elevane om kva dei sjølve ynskjer