Nynorskordboka
permutere
permutera
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å permuteraå permutere | permuterer | permuterte | har permutert | permuter! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
permutert + substantiv | permutert + substantiv | den/det permuterte + substantiv | permuterte + substantiv | permuterande |
Opphav
frå latinTyding og bruk
ordne eller byte om på elementa i ei gruppe, til dømes einingar i ei rekkje