Nynorskordboka
perfeksjonere
perfeksjonera
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å perfeksjoneraå perfeksjonere | perfeksjonerer | perfeksjonerte | har perfeksjonert | perfeksjoner! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| perfeksjonert + substantiv | perfeksjonert + substantiv | den/det perfeksjonerte + substantiv | perfeksjonerte + substantiv | perfeksjonerande |
Tyding og bruk
gjere fullkomen;
utvikle seg mot det perfekte
Døme
- dei perfeksjonerer teknikken før skisesongen;
- perfeksjonere seg i fransk