Nynorskordboka
pelme
pelma
verb
infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
---|---|---|---|---|
å pelmaå pelme | pelmar | pelma | har pelma | pelm!pelma!pelme! |
perfektum partisipp | presens partisipp | |||
---|---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
pelma + substantiv | pelma + substantiv | den/det pelma + substantiv | pelma + substantiv | pelmande |
Opphav
av nederlandsk palmen ‘gripe med handa, hale inn, slå med handflate’, opphavleg av latin palma ‘handflate’; jamfør palme (2Tyding og bruk
- kaste (2, 1) (brått og kraftig)
Døme
- pelme stein
- slå, knuse
Døme
- pelme til nokon;
- pelme inn glasruta
- kvitte seg med;
Døme
- han har pelma fotballskoa
Døme
- pelme i seg øl