Nynorskordboka
paratagme
substantiv inkjekjønn
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form |
eit paratagme | paratagmet | paratagme | paratagma |
Uttale
paratagˋmeOpphav
av gresk para- og tagma ‘ordning, oppstilling’; jamfør para-Tyding og bruk
i språkvitskap: sambinding av to eller fleire sideordna setningsledd der kvart av ledda kan ha same funksjon (1) i setninga som heile sambandet;
parataktisk samband;
Døme
- i setninga ‘Per, Ola og Kari gjekk heim’ er ‘Per, Ola og Kari’ eit paratagme