Nynorskordboka
panere
panera
дієслово
| інфінітив | теперішній | минулий | теперішній доконаний | імператив |
|---|---|---|---|---|
| å paneraå panere | panerer | panerte | har panert | paner! |
| дієприкметник минулого часу | дієприкметник теперішнього часу | |||
|---|---|---|---|---|
| чоловічий / жіночий рід | середній рід | означена форма | множина | |
| panert + іменник | panert + іменник | den/det panerte + іменник | panerte + іменник | panerande |
Походження
frå fransk; av latin panis ‘brød’Значення та вживання
dyppe noko som skal steikjast i piska, egg og så vende det i knust kavring, smuldra brød, mjøl eller liknande
Приклад
- han panerte fisken før han steikte han
- brukt som adjektiv
- han serverte den panerte torsken til gjestene sine