Nynorskordboka
overta, overtake
overtaka
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å overta | overtar | overtok | har overtatt | overta! |
| overtek | har overteke | |||
| å overtakaå overtake | overtak! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| overtatt + substantiv | overtatt + substantiv | den/det overtatte + substantiv | overtatte + substantiv | overtakande |
| overteken + substantiv | overteke + substantiv | den/det overtekne + substantiv | overtekne + substantiv | |
Tyding og bruk
- få eller ta til eige (eller ta i bruk) noko som ein annan har ått (eller brukt);ta over drift av
Døme
- overta farsgarden
- ta på seg ansvar, oppgåve eller liknande som ein annan har hatt før;gå inn i stilling, verv eller liknande etter ein annan
Døme
- overta ansvaret for noko;
- overta som styrar
- kome i staden for;fylle plassen til
Døme
- tida da traktoren overtok for hesten