Nynorskordboka
overprøve
overprøva
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å overprøvaå overprøve | overprøver | overprøvde | har overprøvd | overprøv! |
| har overprøvt |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| overprøvd + substantiv | overprøvd + substantiv | den/det overprøvde + substantiv | overprøvde + substantiv | overprøvande |
| overprøvt + substantiv | ||||
Opphav
frå tyskTyding og bruk
gå igjennom og kontrollere (ei avgjerd, ein dom eller liknande)
Døme
- klagenemnda skal overprøve avgjerda til sensor