Nynorskordboka
outrert, utrert
adjektiv
eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|
hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | |
outrert | outrert | outrerte | outrerte |
utrert | utrert | utrerte | utrerte |
Uttale
utreˊrtOpphav
gjennom fransk, frå mellomalderlatin ultrare ‘krenkje’; jamfør ultra-Tyding og bruk
Døme
- ha outrerte meiningar;
- kle seg outrert