Nynorskordboka
opprykk
substantiv hankjønn eller inkjekjønn
kjønn | eintal | fleirtal | ||
---|---|---|---|---|
ubunden form | bunden form | ubunden form | bunden form | |
hankjønn | ein opprykk | opprykken | opprykkar | opprykkane |
opprykker | opprykkene | |||
inkjekjønn | eit opprykk | opprykket | opprykk | opprykka |
Tyding og bruk
- det å rykkje opp til høgare lønssteg eller stilling
Døme
- få første opprykket etter to år
- i idrett: oppflytting til ein høgare divisjon;