Nynorskordboka
oppheve
oppheva
verb
| infinitiv | presens | preteritum | presens perfektum | imperativ |
|---|---|---|---|---|
| å opphevaå oppheve | opphevar | oppheva | har oppheva | opphev!oppheva!oppheve! |
| perfektum partisipp | presens partisipp | |||
|---|---|---|---|---|
| hankjønn / hokjønn | inkjekjønn | bunden form | fleirtal | |
| oppheva + substantiv | oppheva + substantiv | den/det oppheva + substantiv | oppheva + substantiv | opphevande |
Opphav
frå tyskTyding og bruk
setje ut av kraft;
ta bort;
gjere slutt på
Døme
- oppheve ei lov;
- dei har oppheva kontrakten;
- avtala skal opphevast
- brukt som adjektiv:
- eit oppheva skilje